Av: Malene Fjærtoft
Drittlei av tiltak og verden? 👋
Me too.
Så det er faktisk dritt å se folk feste.
… fylle rom og kontorer.
… folk som hoster uten maske fordi det er en konspirasjonsteori.
… folk som sier at om du bruker oljer er du sikker.
… folk som sprer rykter og usikkerhet, sånn at vi som er 100% sikker på at vi skal ta vaksinen kjenner på usikkerhet.
Det er vanskelig når man ikke har møtt foreldre og besteforeldre siden 2019, pga ingen kan reise uten å utsette andre for fare.
Så noen ganger tenker jeg på den dagen på bildet. En uke i skauen, relativt sulten, trøtt og sliten. Jeg trodde det skulle være det mest «slitsomme» jeg skulle gjøre i krise 😂. Seriøst 19 år og null anelse.
Etter det så fikk jeg barn som 21 åring, og tenkte at dette kom til å være det mest slitsomme som skulle skje. Stå opp på natten for å koke vann til melk når venner fortsatt var ute og festet. Jobbe med skole og jobb til langt utpå natten i flere år. Sykt optimist den gangen og, at det kom til å være det mest slitsomme.
But here we are. Ett år inn i en pandemi som skiller oss fra venner og familie, som tar barn ut av skolen, jobber uten å se andre enn oppvaskmaskinen.
Karantene her og der, tiltak her og der, sosial nedstenging, stenging av favorittbutikken som er ikke er kjede og er avhengig av hver eneste dag med salg.
Venner og familie som blir smittet.
Venner og familie som får vaksine.
Venner og familie som sitter helt alene.
Psykisk helse som går nedover selv hos de mest tilpasningsdyktige jeg kjenner.
Ett år med dette er det mest slitsomme jeg har gjort.
1/7 av livet til arvingen er covid-restriksjoner…
Jeg håper denne delen av livet blir den mest slitsomme. Orker ikke ta feil igjen 😂.
Foto: Photo by Michael Discenza on Unsplash