En beskrivelse Av: Susanne Urberg Jeg husker at jeg kjente på en slags frykt. Det kom en ambulanse til blokka vår. Jeg likte det dårlig. Begge barna har astma. Jeg fant ingen informasjon om barn. Jeg var sikker på at heisen holdt fast på andres pust. På smitte. Derfor tok vi trappa den første tiden. Og vi gikk aldri ut ...
Av: Heidi Huse Myrmo (38) Hele landet har vondt i nakke og rygg nå. Pinnestoler, lenestoler, provisoriske pulter. Lite bevegelse. Mye stress. Jeg jobbet fra en lenestol i 2020. Jobbet med å hente kapital til selskapet jeg driver. Løpt stafett mellom støttesøknader, forkjølelser, investorer, karantene, nyansatte. Båret og kost og lekt med to barn på 5 og halvannet. Ikke rart ...
Blå-, mandag, tirsdag, onsdag Av: Astrid Dyson I dag rant det tårer ut av øynene mine. Jeg kunne ikke helt forklare til samboeren hvorfor jeg grein. Det er akkurat som om jeg har båret et overfylt glass med vann i høyrehånda, over en lang, lang periode, og når venstrehånda til slutt måtte ta over, ble det bare kaos. Jeg føler ...
Min pandemi Av: Niklas B. Solberg (23) 2020: året da verden ikke sto til påske. Eller, året da verden sto stille til påske. Du kunne gå ut på gaten og høre hele byen stå stille. Det var ingen barn som var ute i gatene, nesten ingen biler som kjørte forbi. Alt var i et dypt mørke, selv om det ble ...
Tekst nummer 6 Av: Ingrid Dyson (38) Ensom Innerst, bak maska Ny leilighet, Ny hund, Ingen stille stund Alene Innerst, på Meteren ...